AQUAVIT 1-2020:
About OHD
AQUAVIT 1-2020:
En hvit svane i mørket
BYGGOGBEVAR.NO:
Snertingdal ysteri
AquaVIT 4-2019:
Verden i et glass
AquaVIT 4-2019:
En aftenstund i et proprietærkjøkken
KULTURARVEN 85:
Je kjæm i fra Løten
KULTURARVEN 85:
Direksjonsrommet oppsummert
AquaVIT 2-2019::
Punsj på Breidablikk
AquaVIT 2-2019::
NB Sørensens Dampskibsexpedition
AquaVIT 2-2019::
Bak kulissene på Blaafarveværket
AquaVIT 1-2019:
Fra Kiellands plass til påskefjellet
AquaVIT 1-2019:
Det skjer på Atlungstad
AquaVIT 1-2019:
Påskefeiring i Norge
AquaVIT 4-2018:
Bill.mrk. Må oppleves!
AquaVIT 4-2018:
Mølje
AquaVIT 4-2018:
Jacobsen
AquaVIT 3-2018:
Til bords hos Edda
AquaVIT 3-2018:
Naboens øl
AquaVIT 2-2018:
En smak av Møre og Romsdal
AquaVIT 2-2018:
Hva er en mathall?
AquaVIT 1-2018::
Pjolter og Punsj
AquaVIT 1-2018::
The Worlds Most Prestigious Aquavit
AquaVIT 4-2017:
Trøndersk på dansk: Baklandet Skydsstation
AquaVIT 4-2017:
Veien til Fannrem
AquaVIT 3-2017::
Til seters. Til Braskerudsætra.
AquaVIT 3-2017::
Håvaldsen-akevitten
AquaVIT 1-2017:
Én av verdens beste barer
AquaVIT 1-2017:
Sin fars datter
KULTURARVEN 78:
Endelig hjemme
AquaVIT 4-2016:
Jul i gamle dager
AquaVIT 4-2016:
Tre kopper kaffe og en prat
AquaVIT 4-2016:
Presidentskifte
AquaVIT 3-2016:
Thams på flaske
KULTURARVEN 77:
Hvorfor husflid?
NATIONEN 030816:
Av sommerens lesning
NATIONEN 29.08.16:
Conny Juell
NATIONEN 07.06.16:
Rødskolen på Melbu
KULTURARVEN 76:
En feilslått kulturminnepolitikk?
NATIONEN 27.04.16:
Husflidslagets viktigste rolle
NATIONEN 150316:
Hvem skal forsvare Norge?
KULTURARVEN 75-2015:
«Har De nogen gang været på Vollan i Kvikne?»
KULTURARVEN 75-2015:
En ganske alminnelig butikk?
NATIONEN 09.03.16:
Gjer heimen din fager
AQUAVIT 1-2016:
Karve
NATIONEN 10.02.16:
Har husene sjel?
AQUAVIT 4-2015:
Tilbake til røttene
AQUAVIT 4-2015:
Til bords med Trond Åm
KULTURARVEN 74:
Røster i ørkenen
NATIONEN 081215:
«Sjå ikkje til Kongsberg»
KULTURARVEN 73-2015:
Den kildalske lekestue
KULTURARVEN 73-2015:
Kunsten å bevege sinnene
NATIONEN 26.08.15:
Dette er Løten
NATIONEN 19.08.15:
Kjære ...
NATIONEN 22.07.15:
Stenger etter 141 år
KULTURARVEN 72-2015:
En motstemme nær makten
KULTURARVEN 72-2015:
Reisetips for murmestre
KULTURARVEN 72-2015:
Det gror på Ringve
NATIONEN 06.05.15:
Når glassfiber erstatter tre
NATIONEN 08.04.15:
Kulturarven i kroner og øre
KULTURARVEN 71-2015:
Ta vare på hagemøblene
KULTURARVEN 71-2015:
Tiden er en fugl i min hage
KULTURARVEN 71-2015:
Riktig valg til feil tidspunkt
NATIONEN 04.03.15:
Smuler er også brød
NATIONEN 10.02.15:
Y-blokka
NATIONEN 28.01.15:
Ærens mark
NATIONEN 09.12.14:
Utgaatt av Bergens off. bibliotek
KULTURARVEN 70-2014:
Platesamleren
KULTURARVEN 70-2014:
Moro mens det står på,
borte når det er slutt

KULTURARVEN 70-2014:
Fan siden 1990-tallet
AQUAVIT 4-2014:
Bareksten
AQUAVIT 3 fra 2009:
Gjensyn: En dram i ruskevær
NATIONEN 22.10.14:
Svartlamoen
AQUAVIT 3-2014:
Du skal ikke lystre
NATIONEN 01.10.14:
Mønsterbruk?
NATIONEN 26.08.14:
Den evige natt
NATIONEN 28.07.14:
En gullgrube for husmødre
NATIONEN 03.07.14:
Rødhette og ulven
NATIONEN 24.04.14:
En annen historie?
NATIONEN 27.03.14:
Europas kuleste konsept
NATIONEN 03.03.14:
Historie i ruiner
KULTURARVEN 26 fra 2004:
Gjensyn: Filledokka hennes Borghild
NATIONEN 18.01.14:
Fredning under press
NATIONEN 12.12.13:
Gammeldags julestemning
NORSKE HJEM 6-2013:
En verden av i går?
NATIONEN 18.11.13:
En forestilling om mor
NATIONEN 23.10.13:
Cruising på Ekeberg
NORSKE HJEM 5-2013:
TIKK TAKK
NATIONEN 10.09.13:
Fredag 22. februar 1929
NORSKE HJEM 4-2013:
Glem ikke Statsarkivet!
NATIONEN 22.08.13:
En fryd for øyet ...
NORSKE HJEM 4-2013:
Kan det fikses?
NATIONEN 19.07.13:
Den blonde Kristus
NORSKE HJEM 3-2013:
Fra Munch til Slettemark
NATIONEN 04.07.13:
Riving utsettes på Utøya
NATIONEN 27.05.13:
Drøbak - et museum?
NATIONEN 22.04.13:
«Værdens deiligste gate»
NATIONEN 19.03.13:
Norsk ull er norsk gull?
NORSKE HJEM 2-2013:
En gave til Oslo by?
NATIONEN 13.03.13:
Farvel til våpnene
NATIONEN 01.03.13:
Løten Nærstasjon
NATIONEN 29.01.13:
Ekebergskogens skjebne
NORSKE HJEM 1-2013:
Drømmen om England
NATIONEN 31.12.12:
Mannens overgangsalder
NATIONEN 30.11.12:
Zulu betyr himmel
NATIONEN 19.11.12:
Vakre ord spekker ingen rype
NATIONEN 06.11.12:
Første, andre, tredje gang
GHHI 6-2012:
Utøya
NATIONEN 16.10.12:
Norsk kulturminnefond
GHHI 5-2012:
Hemmeligheten
KULTURARVEN 61-2012:
Skolekjøkkenet
NATIONEN 12.09.12:
På rett spor
NATIONEN 23.08:
Ingen planer, Solhjell?
NATIONEN 15.07.12:
Hun som lot stigen stå
GHHI 4-2012:
Byråkratenes katedral
NATIONEN 12.07.12:
Opprør mot riksantikvaren
NATIONEN 22.05.12:
Hva er det med Norge?
GHHI 3-2012:
Kanskje på norsktoppen?
VÅRT LAND 07.05.12:
Alt for Norge
NATIONEN 23.03.12:
Norske mødre
GHHI 2-2012:
En klype salt
NATIONEN 03.05.12:
Jonas Lies barndomshjem
NATIONEN 27.01.12:
Nei til Slottsmuseum
NATIONEN 03.01.2012:
Regjeringskvartalet
GHHI 1-2012:
Tidløse butikker
GHHI 1-2012:
Hjemme hos Harry Fett
GAMLE HUS OG HAGER 6-2011:
Linaaegården rives
NATIONEN 16.12.2011:
Alle tiders magasin
NATIONEN 26.10.2011:
Linaaegården
KULTURARVEN 57-2011:
Hagen på Thorbjørnrud
NATIONEN 19.09.11:
Årets byggnadsvårdare
GAMLE HUS OG HAGER 5-2011:
Terrasse i særklasse
NATIONEN 080811:
Bill.mrk. Kunnskap
GAMLE HUS OG HAGER 4-2011:
Ny stortingsmelding annonsert
NATIONEN 040811:
De frigjorte hender
GAMLE HUS OG HAGER 3-2011:
Wij Trädgårdar
NATIONEN 29.04.11:
Etter beste evne
KULTURARVEN 55-2011:
Et helt lite måltid
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Look to Norway
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Det var en fest kun ...
NATIONEN 07.03.11:
Tikk, takk ...
NATIONEN 03.02.11:
Hornemannsamlingen
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Østfolds svarte hull
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Villa Dammann. Igjen!
NATIONEN 04.01.11:
Nyttårsaften på nytt
KULTURARVEN 54-2010:
Si navnet
NATIONEN 09.12.10:
Glade jul
NATIONEN 10.11.10:
Villa Dammann
GAMLE HUS & HAGER 6-2010:
Riksantikvar på villstrå?
NATIONEN 05.10.10:
Kan vi stole på riksantikvaren?
KULTURARVEN 53-2010:
Mat er en kjærlighetshandling
KULTURARVEN 52-2010:
Kulturarvens ansikt







På sporet av en brennevinshandler

Røhne het han. Brennevinshandler og innehaver av en skjenkestue på Hamar. For lenge siden. Er det mulig å finne sporene etter ham?

Tekst og foto: Sjur Harby



Det var i den gamle gjødselkjelleren at fragmenter av historien dukket opp.

Det var fredag den 13. mai vi startet den arkeologiske undersøkelsen. I en av Hamar sentrums siste bakgårder var plassen ryddet og asfalten fjernet i påvente av arkeologen. Bygningsmassen på denne adressen strekker sine røtter helt ned i byens barndom, og har, underlig nok, unngått både riving og særlig modernisering. Likevel har tiden innhentet den. Forfallet er ikke bare langt fremskredent, det er overveldende. Til tross for dette skriver Alexander Bjørklund Austnes i sin hovedoppgave i etnologi fra 2003 at: «Etter rivingen av Sickelgården fremstår Røhnegården som et enestående eksempel på den gamle kjøpstadens bygårder.»

Hvem var Røhne?
Jens Eriksen Røhne var fra Stange i Hedmark. Han kom til Hamar våren 1849, og tok borgerskap som handelsborger og brennevinshandler i desember samme år. Ikke lenge etter reiste han seg en bygård med bakbygning. Den første branntakstforretningen ble holdt 30. desember 1851, og beskriver en handelsmann med ambisjoner og vind i seilene. Imidlertid døde han allerede i desember 1855. Enken Kirsti Røhne overtok virksomheten, og giftet seg på nytt med sin betydelig yngre handelsbetjent, Jens Larsen fra Løten. Larsen overtok med dette også ansvaret for gården, og tok borgerskap som brennevinshandler på Hamar i 1859. Med på lasset fulgte også brennevinsretten til avdøde Jens Eriksen Røhne.



Fragmenter fra en hverdag.

Skjenkestue og dansesal
Men Røhne hadde ikke bare drevet brennevinshandel. Han etterlot seg også skjenkestue, samt et festlokale og en dansesal i bakbygningens andre etasje. Skjenkestuene hadde sine stamgjester, og en noe spesiell atmosfære, som er levende skildret av Eyvind Lillevold i Hamars historie, utgitt i forbindelse med byjubileet i 1949:

«Særlig utover kveldene utfoldet det seg her et underlig miljø i en mer enn underlig atmosfære, hvori eimen av den billige finkel, av svette, skråtobakkrøk, os fra svovelstikker og tjæresmurte fettlærstøvler utgjorde identifiserbare bestanddeler. Innenfor selve skjenkestuen holdt de til, de som foretrakk en noe bedre vare enn 2-skillingsdrammen, og her stod om vinteren alltid og surret kjelen med den varme ponsen, hvis innhold for en del var vertens hemmelighet, men som iallfall hadde rask avsetning i 12-skillingsmugger og marksmugger, og når noe særlig gjaldt, endog i halvdalersmugger. Her kunne en også få kjøpt smørbrød, svære smørbrød med pultost.» 



Først må bygget ryddes og sikres. Antikvarisk håndverker Marius Kalseth fra Moelv har så vidt begynt arbeidet.

Men de virkelige pengene lå i å arrangere dansekvelder, og Røhne var av dem som ikke lot muligheten gå fra seg. Men alle søknadene ble konsekvent avslått av politimesteren, som mente at: «I Forhold til Folkemængden - […] - har Fylderiet og alskens deraf flydende Orden desværre allerede naaet en betydelig Høide, og langt mer ville disse Udskeielser blive om en tillod offentlige Dansehuse». Han mente videre at: «Brændevinshandlerne har ikke Ræt til at klage og slettes ikke til ved Siden af Brændevinsskjænkeriet at befatte sig med en for Moraliteten saa bedærvelig Bedrift som den at holde offentlig Dansebod.» Men i følge Eyvind Lillevold ble saken brakt inn for justisdepartementet, som ga tillatelse til å arrangere dansekvelder annenhver søndag mellom klokka 17 og 22.

Den arkeologiske undersøkelsen
Norsk arkeologi har i liten grad beskjeftiget seg med tiden etter reformasjonen i 1537. Dette skyldes primært lovverket, som prioriterer de deler av historien som gjerne omtales som stein-, bronse-, jern- eller middelalder. Store utgravninger er utført i våre middelalderbyer Oslo, Bergen, Trondheim, Skien og til en viss grad Hamar, men knappe ressurser og tidspress har ofte ført til at de nyere kulturlagene er ofret til fordel for dem man er pålagt å undersøke. Hensikten var derfor ikke bare å finne spor etter Røhne og hans skjenkestue, men like mye å se hva en bakgård kan fortelle om livet i en innlandsby de siste 150 år. Hvilke spor har overlevd i grunnen? Hvordan er de bevart? Og hva kan de fortelle?



Bakgården ble trolig brolagt i 1860-årene. Det den eldste gav årdplassen gjemmer seg 15 cm under brolegningen.

Gårdsplassen
En kan tenke seg at i en bakgård med fjøs, stall og mye trafikk, er det viktig å ha fast dekke på gårdplassen. Alternativet er gjørme og ufremkommelighet på regntunge dager, vår og høst. Og ganske riktig. Vi skulle ikke mer enn 10 cm ned i bakken, før spaden støtte på en brolegning. Ikke av den typen med fint tilhogde stein lagt i viftemønster, men passe store stein hentet i Mjøskanten og fundamentert i et lag av sand og strandgrus. Stikkprøver viste at brolegningen er inntakt, og dekker alle deler av gårdsplassen som ikke har vært bebygd. Ytterligere 15 cm under bakken dukket det opp et nytt, hardt lag. Det var den opprinnelige bakken med litt pukk i seg. Den gårdsplassen ingen kunne passere, uten å ødelegge skoene i vårløsningen.

Kjelleren
Mot syd stoppet imidlertid steinlegningen, og i stedet støtte vi på en gråsteinsmur. Tørrmurt, men med noe kalkmørtel i fugene. Vi byttet ut arkeologens graveskje med en minigraver, og avdekket mer av murverket. En halvmeter tykk, håndverksmessig utført og omtrent halvannen meter dyp kjellermur. Lengden dro seg opp mot tre meter. Men ikke bare var muren fint utført, i bunnen var det lagt steinheller som gulv. Sakte, men sikkert lot maskinføreren grabben gli langs hellene, mens gjenstander, stein og jordmasse raste ned fra sidene. Etter en times tid var konturene av et godt bevart kjellerrom avdekket. Mer var ikke nødvendig i denne omgang for å identifisere restene av Jens Larsens gamle gjødselkjeller. Bygningen er første gang beskrevet i 1864 som en stall- og uthusbygning. Den ble trolig revet en gang etter 1949. 



I dag er hun navnløs, men en gang satt det lille dukkehodet i porselen fast på en liten jentes stolteste eie. Så gikk det galt. Dukken gikk i stykker, jenta var utrøstelig, og hodet ble kastet. Fredag 13. mai så det igjen dagens lys.

Rike funn
Bare skrap, tenker du sikkert. Men funnene fra denne kjelleren forteller om søppelhåndtering i en annen tid enn vår egen. Den gang som nå var avfall både en ressurs og et problem. Mengdene var imidlertid i en langt mindre størrelsesorden enn det norske husholdninger i dag produserer. Mye ble brent, mye gikk på dynga, og det siste havnet der hvor det var ledig plass. I Røhnegården ble det en gammel gjødselkjeller som ikke lenger var i bruk. 

Spor etter brennevinshandleren
Fant vi spor etter brennevinshandler Røhne, Jens Larsen og deres skjenkestue? Det er ikke godt å si. Men det den arkeologiske undersøkelsen i bakgården avdekket, var et vell av husgeråd, porselen og steintøy, øl- og brennevinsflasker, leker, redskaper, beslag, dyrebein, enkelte tekstilrester, glass og leirkrukker. Jernet var opprustet, tekstil og lær morkent, men ellers vitnet gjenstandene først og fremst om uheldige husmødre og utrøstelige barn som så sin kjæreste leke forsvinne ned i avfallsgropen. Gjenstandene er fragmenter av en hverdag i en tid da Hamar var en liten by ved Mjøsa. En tid hvor dampbåtene kom og gikk, hvor byens torg hadde en yrende handel, hvor bakere og slaktere kappedes om kundenes oppmerksomhet, og hvor tobakksrøyken hang tungt under taket i kaféene. Det var en by med øye for verden, med utstillingsvinduer mot gaten, verksteder i bakgården og trangbodde husholdninger helt oppunder kvisten.

Og så da?
Hva skjer nå? Tja, bakgården og festsalen har nok en gang skiftet eier, og et stykke forfallen Hamarhistorie skal vekkes opp igjen av tornerosesøvnen. Vertskapet Kirsti Hougen og Svein Ørsnes har siden 2009 drevet kaféen Tante Gerda i nabohuset. Nå har de også overtatt den gamle bakgården. Den skal settes i stand av lokale håndverkere. Kanskje gjenoppstår skjenkestuen om et par år. Kanskje blir bondestuen der bønder i byen tidligere kunne leie seg inn for natten, det stedet hvor Hamarfolk og tilreisende igjen kan få seg en dram til varm suppe på kalde dager. – Denne bygningen har så mange muligheter, sier Svein Ørsnes. – Den er som skapt for et glass akevitt, sier jeg. – Kanskje, sier Svein Ørsnes og ser bort på sin Kirsti.

Artikkelen står også på trykk i AquaVIT 1 | 2011