September-bildet
SEPTEMBER 2010: Høsten er her med klare dager og gule blader, men i Melhus er våren allerede høyst nærværende. Prestegårdshagen skal i 2011 tilbakeføres med alle sine trær, nyttevekster og lysthus. Torsdag 28. oktober arrangerer Breidablikk seminar med utgangspunkt i restaureringsplanene her. Gamle hager går en ny vår i møte. Over hele landet. FOTO: SJUR HARBY
AUGUST 2010: Elektrisiteten revolusjonerte den norske hverdagen. Til å begynne med ble den posjonert ut like nøysomt som parafinen, men etterhvert strakk ledningene seg fra rom til rom, fra hus til hus over hele Norge. Her og der møter vi fremdeles pionerene, ofte i hus som nå er gått ut av bruk. FOTO: SJUR HARBY
JULI 2010: Kunstnerens navn er ukjent, men malerikonservator Jon Brænne fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning falt i staver da han ble presentert for takdekorasjonene i «kongerommet» på Sælid gård ved Hamar. – Du skal reise svært langt for finne noe tilsvarende, sa han. Hedemarkens gårder rommer mange skatter. Å forvalte dem er et felles ansvar.
FOTO: SJUR HARBY
JUNI 2010: Hvem hadde vel trodd at buret ved prestegårdslåna i Melhus, Sør-Trøndelag, noen gang skulle stå oppreist igjen? Etter 50 år på lager, startet gjenreisingsarbeidet nå i vår. Kanskje er det lyse flistaket du først legger merke til. I løpet av vinteren vil det gråne og om ett års tid skinner det som sølv i vårsola. FOTO: SJUR HARBY
MAI 2010: Plantearven rommer så mye. På Dystingbo i Vang ved Hamar finner vi fremdeles Henriette Schønberg Erkens eplehage. Til tross for sine 100 år gir trærne fremdeles godt med frukt. Et sikkert vårtegn er det at Edvard Erken, den store kokebokforfatterinnens barnebarn, finner frem saksen å trimmer de gamle trærne. Kulturarven har så mange ansikter. Edvard Erken og hans hage er et av dem. FOTO: SJUR HARBY
APRIL 2010: Visst kan det være hardt å stenge en etterlengtet vårsol ute, men den tærer hardt på gamle møbler, tapeter og skjøre gardiner. Når galt først skal være, kan en i alle fall gjøre det beste ut av det. Skal vi ønske den gamle rullegardinen velkommen tilbake? FOTO: SJUR HARBY
MARS 2010: Antikviteters veier er uransakelige. Denne oppsatsen fra 1700-årenes siste halvdel viser Venus som rir på havets bølger. Trolig er den del av et større sett og må en gang ha høstet atskillig beundrende blikk fra fornemme middagsgjester. Fra fabrikken Capo de Monte i Napoli har den vandret nordover, og tross den lange reisen, er den fremdeles nesten uskadet. FOTO: SJUR HARBY
FEBRUAR 2010: Livet består av tilfeldigheter og historien om Hurdalsrosen er ikke noe unntak. Til Norge skal den ha kommet med en prestesønn fra Hurdal, derav navnet, en gang i 1800-årene. Den rike blomstringen og dens nøysomme krav til opphold gjorde den straks populær. Fra Hurdal spredte den segt i alle himmelretninger og underveis fikk den nye navn. Derfor kan du treffe på den som Nannestadrose, Moelvrose eller Prestegårdsrose. Men dens døpenavn er hentet fra Syd-Tyskland, der den går under navnet «Giessenrose». Hurdalsrosen kler gamle hus og når den blomstrer i siste halvdel av juni kan du kjenne en svak duft som leker gjennom hagen ved solnedgang. FOTO: SJUR HARBY
JANUAR 2010: Punsj var en gang en selvfølgelig del av det norske selskapslivet. Boller, kopper og øser var statusgjenstander det var verdt å merke seg. Bildet viser en punsjeøse i sølv fra siste halvdel av 1700-årene. Knud Smith, virksom som sølvsmed i Christiana fra 1758, er mannen bak dette mesterstykket, som er laget i sølv og kokosnøtt. FOTO: SJUR HARBY
DESEMBER 2009: Den opprinnelige stavkirken på Kolbrandstadgrenda, Hølonda i Melhus kommune, ble revet i 1681. Den 2. januar 2000 ble en kopi av Holtålen stavkirke innviet samme sted. Kirkebygget er reist av bygdas folk på dugnad. Den opprinnelige kirken ble trolig reist på 1100–1200-tallet. FOTO: SJUR HARBY
NOVEMBER 2009: Vinteren er kommet til Liaset i Buskerud. Det gamle fjøset på setervollen har stått tomt i snart 50 år og er i ferd med å sige sammen. Også forfall kan være vakkert. FOTO: SJUR HARBY 
OKTOBER 2009: En gang fantes de over hele landet. Landhandleriene hadde mye, og kunne skaffe alt. Så kom etterkrigstiden med sine selvbetjente dagligvareforretninger, sine snarkjøp og nærkjøp, inntil noen få kjøpmenn delte landet mellom seg. Men en ny trend er på veg. Landhandleren og kjøpmannen på hjørnet kommer tilbake i ny tapning. Ferske varer, godt utvalg, hyggelig betjening og varekunnskap er nøkkelordene. I Sørkedalen nordvest for Oslo har de 600 innbyggerne fått en ny nærbutikk. De fleste av dem gjør alle sine matinnkjøp her. Det utveksles nytt, det drikkes en kopp kaffe. En hverdagslig handel har fått tilbake et skjær av glede. FOTO: SJUR HARBY
SEPTEMBER 09 | HVA ER DET SOM GJØR EN BY? Jeg tok fotoapparatet og gikk rundt kvartalet på Majorstua i Oslo. Bydelen vokste langsomt frem i perioden 1850–1940, men først i 2005 var de siste blokkene på Marienlyst kommet på plass.
Midt på dagen er dette en bydel med mye fremmedparkering, lite trafikk og stort sett eldre mennesker og barn på fortauene. Likevel er det liv og variasjon i gatebildet. Vi har velstelte forhager, frodige balkonger og fasader som løpende holdes ved like. Likevel: Det er et tankekors at de vinduene som var nye da jeg kom til Oslo i 1984 i dag skiftes ut med en ny generasjon. De opprinnelige vinduene hadde holdt i 60 år og hadde fremdeles vært husets pryd om noen hadde prioritert vedlikehold fremfor utskiftning den gangen.
På hjørnet holder vår lokale kjøpmann til. Det er en mann- og konebutikk som heter Lille Lam. De kom til Norge som båtflyktninger og hadde butikk i Damstredet før de kom hit. Mer enn 3000 vareslag har Lille Lam på sine knappe 40 kvadratmeter. Gamle mennesker i gårdene rundt kan ringe ned å få varene levert på døren. At hallomenn og –damer i NRK ser så eplekjekke ut, skyldes at frukten kommer fra Lille Lam.
Det er livet selv som skaper en by. Lille Lam, balkongene, forhagene og de rehabiliterte takene på boligkomplekset Jessenløkken er alle elementer som gjør at mennesker bor her hele livet. Det var i disse gatene at Lars Saabye Christensen la handlingen til romanen Halvbroren. Det var utenfor mine vinduer at Sigrid Undset som barn vandret over Blindernjordene på veg hjem til Lyder Sagens gate.
Hamar kommune har nylig lagt ut sin kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer på høring. Nå har du muligheten til å fortelle politikerne at du vil bo i en by.
FOTO: SJUR HARBY
AUGUST 09 | BØDAL SKOLE; GRENDESKOLE PÅ FLYTTEFOT: Det hadde ikke vært lys i vinduene på Bødal skole siden den siste eleven forlot pulten i 1968. Siden har den vært brukt til lager, inntil Arnfinn Aasen og Tone Harr Lind kjøpte den for nedrivining og flytting tidligere i år. Den siste lørdagen i juni ble det invitert til avskjedsfest. Klasserommene var ryddet og langbordet var satt frem for gamle elever og nye venner. Fra Bødal skal bygningen flyttes til Follebu i Gausdal for å gjøre nytte som bolig. Ny bruk av gammel bygningsmasse gjør kulturarven levende. ALLE FOTO: SJUR HARBY
JULI 09 | DE GAMLE HAGER: Nutidsmennesker vil leve fritt og usjenert i sin hage. Solen skal komme uhindret til», heter det i Vår tids hage fra 1939. Idealet var åpne plener, noen skyggefulle trær, en skjermet sitteplass og helle- eller grusganger nær huset. «Selv om hagen i mange tilfelle utenfra ser ut som en idyll, er den ofte i virkeligeheten en slagmark», slo boken fast om romantikkens grønne lunger.
Siden mellomkrigstiden har landskapsarkitekter og gartnere drevet en intens kampanje mot grusganger og lysthus. Våre forfedres hager ble stemplet som overfylte, arbeidskrevende, hemmende på all livsutfoldelse og bare til å se på. Men her og der er gamle idyller fremdeles bevart, slik som på Øvre Nordby i Hernes.
Interessen for tidligere tiders sommerstemninger er på fremmarsj og gårdbrukerne Gyda Lømo Fjeld og Arne Fjeld luker tålmodig blomsterbedene som tidligere generasjoner har anlagt. Sveinung Sletten er museumshåndverker ved Glomdalsmuseet og forstår alt Gyda sier om å kikke opp i løvkronene mens en lar humla suse noen øyeblikk.
Er du så heldig å eie en gammel hage, skal du gå varsomt frem. Følg den gjennom et år før du gjør større inngrep.
ALLE FOTO: SJUR HARBY
JUNI 09: Bekjempelse av tuberkulose var gjennom hele 1900-tallet en prioritert sak i Norge og på det meste hadde Norge 6000 sengeplasser for denne kategorien av pasienter.
Rundt 1900 var hvert femte dødsfall i Norge forårsaket av tuberkulose. Rundt 60 prosent av de døde var under 30 år. Det fantes knapt en familie som ikke var rammet. De vanligste symptomene på lungetuberkulose var hoste, blodspytt, avmagring og nattesvette.
På Elverum ligger fremdeles det gamle Epidemisykehuset på Sandbakken bevart. Det lille anlegget ble reist i 1891 som fylkets første lokalsykehus og var øremerket behandling av tuberkulosepasienter. I dag ligger bygningene nedgrodd og forlatt, men om ikke lenge starter kommunen rehabiliteringsarbeider her. Anlegget er regulert til spesialområde bevaring og skal brukes til bofellesskap for psykiatriske pasienter.
Epidemisykehuset i Elverum representerer et viktig stykke sosialhistorie i Norge. Til tross for mer enn 100 års kamp mot sykdommen registreres det årlig om lag 300 nye tilfeller av tuberkulose. FOTO: SJUR HARBY
MAI 09: Tid for steingjerde. Det kan se kaotisk ut når arbeidslaget rykker inn for å restaurere en gammel steingard. Disse bildene er fra Bremsnes på Averøy i Møre og Romsdal der mureren og ingeniøren Espen Mathinsen hadde kurs i tørrmuring nå i april. Det som før var allmenn-kunnskap forvaltes nå av noen få. (Restaureringen finaniseres av verdiskapingsprojektet for kulturminner Bud–Kristiansund og var første etappe i å få skikk på murene rundt gård og kirke på Bremsnes. Vil du vite mer om tørrmuring kan du kontakte Kulturlandskapssenteret i Telemark som arrangerer kurs i tørrmuring 28.–30. mai.) FOTO: SJUR HARBY
APRIL 09: PORTRETTFOTO: Vi kan takke Torill Løvstad for at Bøndenes Hus gjør Løten kjent over hele Norge. EN DØRVRIDER TIL BEGJÆR: I 2005 skulle Bøndenes Hus i Løten, Hedmark,rives. I dag er bygningen på det nærmeste innflytningsklar for nye leieboere. Det som bare var noe gammelt rask, er i dag blitt et pulserende sentrum for samfunnets byggende krefter. Fortellerkvelden i midten av mars viser at vinden har snudd. Arrangementet ble så godt besøkt at folk måtte avvises i døra. Blant bygningens mange kvaliteter er også dørvriderne i sandstøpt messing. Disse representerer et stykke norsk design av ypperste klasse. Firmaet Molo Bygningsvernartikler AS lånte et eksemplar for kopiering. Dørvrideren er nå satt i produksjon er igjen tilgjengelig i handelen. Bøndenes Hus er kulturarv i praksis. FOTO: SJUR HARBY
MARS 2009: I 1915 sto den nye melkestasjonen klar i Spydeberg. Bak byggingen sto Spydeberg Landbrukslag og hensikten var å samle opp melk fra bøndene som skulle sendes videre med jernbanen. Allerede det første driftsåret ble det innveid 1.883.000 liter melk. I 1961 var det slutt og siden 1997 har bygningen stått tom. Forfallet ser dramatisk ut, men lar seg ennå reparere. Gode krefter i Spydeberg vil vekke den gamle melkestasjonen til live igjen, og arbeidet er i gang for å gi den en ny funksjon. FOTO: SJUR HARBY
FEBRUAR 2009: Hvem skulle tro at landets vakreste jernbanerestaurant befinner seg bak denne døren. Hamar, jernbanebyen fremfor noen, kunne i årtider tilby sine gjester noe varmt å drikke eller middagsservering i et staselig lokale dekorert av teatermaler Jens Wang. Det var et pust av den store verden og et ly mot kulden fra Mjøsa. Men så var det slutt. I likhet med juletreet, de frodige blomsterbedene, billettluken og følelsen av å komme hjem, ble serveringen innhentet av fremskrittet. FOTO: SJUR HARBY
JANUAR 2009: Januarkulden henger godt i veggene på husmannsplassen Vestre Lundsbakken i Stange Vestbygd. Til nå har bolighuset vært benyttet som feriebolig, mens driftsbygningen er rast sammen. Rundt om i landet finnes mange slike plasser. Med enkle grep kan slike hus vekkes til live og bli til noens «smultronställe». FOTO: SJUR HARBY
DESEMBER 2008: Dekorgleden preger våre gamle kirker. I Nicolaykirken på Granavollen i Oppland titter denne karen ut mellom akantusbladene på døpefonten fra 1728. FOTO: SJUR HARBY
NOVEMBER 2008: Hverdagens kulturminner er tema for Kulturminneåret i 2009. Denne uthusdøra finnes fremdeles i Stange Vestbygd og bærer preg av mange års bruk. Slitasje forteller også en historie. FOTO: SJUR HARBY
