Av bøker blir man klok
– Dette stemmer ikke, sier Ola K. Rønningsbakken. Han er møbelsnekker og rister på hodet. Kollega Kjetil Wilson Nordal rister også på hodet, men ikke så mye. – Så dype bokhyller bestiller ingen, fortsetter Rønningsbakken. Kjetil er enig. Jeg mumler ett eller annet i tredagers-skjegget.
FERSKE SOM SELVSTENDIGE: Joda, målene stemmer. Nå er det hjem å bygge bokhylle. Ola K. Rønningsbakken og Kjetil Wilson Nordal (tv) har alt under kontroll.
Tekst og foto: Sjur Harby
Bestillingen kommer fra meg. Det er jeg som har bestilt så dype hyller, angivelig fordi noen av bøkene mine er så store. Kunstbøker. Store kunstnere får store bøker. Sånn er det. Men 60 cm dype? Bare tull, selvfølgelig. Elendig øyemål. Så store bøker finnes ikke en gang i Disen Kolonials hyller. Denne rammen minner mer om skroget på et klesskap enn en bokhylle. Vi bestemmer oss for å kutte til 40 cm.
Snart innflyttet
Joda, det går da fremover med Disen Kolonials kontor her i Løten. Det er blitt høst og det nærmer seg innflytting. Vegger og vinduer er malt i gammelrosa og lys grått. Parketten er slipt ned og lakket, lufteventilene er kommet på plass. Radiatoren er hengt opp på veggen under vinduet, men er ennå ikke skrudd på. Dessuten, møtebordet er ferdig. Levert av snekker Sveinung Sletten i Romedal. Det skal monteres under vinduet mot sør. Går møtene dårlig, kan en alltids kikke ut på jernbanen eller gårdsplassen i stedet. 
DET MOTSATTE AV IKEA: Bøker er tungt og en bokhylle skal vare i mange år og helst ikke se ut som en hengekøye. Kjetil Wilson Nordal skjærer hyller som tåler tidens tann.
Hyller meg her og hyller meg der
Men, så var det altså disse bokhyllene. Ola K. Rønningsbakken og Kjetil Wilson Nordal har nettopp startet opp egen snekkerbedrift. Wilson Trevare. Navnet er som Disen Kolonial, gjenbruk av gammelt. Det har vært snekkere i generasjoner hos begge to. Snekring ligger i genene. Kjøkken, bad, all slags annen innredning, og altså bokhyller.
Begge er i første halvdel av 20-årene, og utdannet ved Elverum videregående skole. Deretter har de skaffet seg variert snekkererfaring, innen de nå har startet for seg selv. På Ilseng. I Gollersrudkroken, en humpete liten veistubb midt på tjukkeste Hedemarken. Mot øst troner Hornelåven. En av landets største driftsbygninger. Mer enn 3000 kvadratmeter takflate. Et verneprosjekt som viser hvilke enorme utfordringer landbrukets bygningsarv nå står overfor. 
GOD PLASS TIL KUNSTBØKER: Det begynner å likne en hylle.
Bøndernes Hus
– Det er bra at Bøndernes Hus ble berget, sier Kjetil. – For galt å rive noe slikt. Begge lar blikket gli over vegger og tak. – Gamle hus er noe helt annet enn nye. Se på materialkvaliteten. Se på listverket her. Det er liksom en mening og en tanke med alt.
De har så vidt begynt for seg selv. Jeg vet akkurat hvordan det er. Du famler deg frem, litt forsiktig til å begynne med, men sikrere etter hvert. Brukte maskiner er kjøpt opp herfra og derfra. Snart er verkstedet ferdig innredet. Oppdragene kommer fra Hedemarken, men også lenger unna. Jo nærmere du kommer Oslo, jo færre snekkerbedrifter finner du. 
GODE RÅD: Det er finest om hyllen står på en sokkel i samme høyde som gulvlisten, mente Nordal og Rønningsbakken. Derfor ble det sokkel. OGSÅ BRUKT MASKINPARK STØYER: Jeg skravler i vei, men Ola K. Rønningsbakken hører ingen ting.
– Dere må spesialisere dere, sier jeg. – Sats på eiere som vil ta vare på sine gamle hus. Skreddersøm er det eneste som nytter når ingen vinkler er rette. Dessuten er det morsomme oppdragsgivere. Slike folk er interesserte i hva dere leverer. Legger du sjelen din i arbeidet og er stolt av det du lager, så er det hyggelig at oppdragsgiveren ser nettopp det. Kvalitet er igjen på moten. Glem IKEA-segmentet. Sats på dem som vil ha noe annet enn forbruk og mengde.
De nikker. Snart er bokhyllene montert på plass. Nesten 30 meter er det blitt. Litt kvistlakk og linoljemaling gjenstår, men snekkerne fra Gollersrudkroken har gjort sitt.
